Militærveien

”Militærvegen” på Hamrefjellet.
Av Oberstløytnant Torbjørn Johannessen, Fana Historielag

Fra Smørås går en gammel kjerreveg sørover gjennom Stemmedalen opp på Hamrefjellet og i en ring rundt Bjørnekletten, Bjørnevatn og Smøråskletten før den kommer tilbake til Stemmedalen. Vest for Bjørnevatn går en utløper ned til Nøttveit. Vegen er bygget som de gards- og bygdevegene bøndene selv bygget på 1800-tallet for å kunne bruke kjerre istedenfor kløvhest på byturene. Til heimebruk var slede med tremeier alminnelig til langt opp i vårt århundre. I dette bildet har ringvegen på Hamrefjellet ingen vettug mening.
Den er da heller ikke en vanlig veg men et forsvarsanlegg, en standplass for posisjonsartilleri til forsvar av Bergens Befestninger.
Etter 1898 var det uråd å erobre Bergen fra sjøsiden. Men festningens skyts rakk bare til Grimstadneset og Hop. De kunne ikke hindre landgang sør for denne linjen og besettelse av Nesttun. Byen og festningen ville da være isolert og i realiteten tapt.

Landgang i Os ville medføre en lang og vanskelig fremrykning. En landgang i området Flesland – Hjellestad eller Fanahammeren ville være langt lettere, men også den ville måtte forsere det sterke forsvarslendet sør for Nesttun. Problemet var at forsvarerne måtte skaffes nødvendig artilleristøtte. Fiendtlige artillerifartøyer kunne marinen tvinge til å holde seg utenfor skuddvidde av det aktuelle forsvarsområdet, og fly fantes ikke på den tiden.
For nærforsvar var der et antall mobile 8,4 cm feltkanoner, som fra Hamrefjellet kunne beskyte en fiende i hele området mellom Fanafjellet og Nordåsvatnet unntatt i landstigningsfasen. Stillingen ville bare kreve sikker tilkomst og rom for manøvrering. Løsningen ble ”Militærvegen”.
Nå var ikke Bergens Befestninger på langt nær fullt utbygd i 1898, og da unionen med Sverige ble oppløst i 1905, var fullføringen ikke lenger like påtrengende. Under verdenskrigen 1914 – 18 var store styrker innkalt til nøytralitetsvakt. De ble i stor utstrekning brukt til å fullføre de befestningsarbeider som var blitt utsatt tidligere, og til arbeider for å støtte en eventuell landstrid. Da ble bl.a. kjerrevegen fra Trengereidfjord til Samdal og Totland og ”Militærvegen” bygget.
Den ble bygget i 1915 av soldater som var innkalt til nøytralitetsvakt. Storparten av dem var bygdefolk som var godt vant med bruk av spade og hakke. De viste hvordan kjerreveger hadde vært laget på bygdene i over hundre år. ”Militærvegen” var god nok for formålet, som var å gjøre det mulig å få opp et antall kanoner på Hamrefjellet og å skaffe dem manøvreringsmuligheter og tilførsel av ammunisjon. Soldatene var innkvartert på gårdene. Arbeidet ble ledet av kaptein og kompanisjef ved Midthordaland bataljon, Hjalmar Neegaard. Han ble senere ordfører i Fana fra 1932 til 1941 da nazistene overtok.