Forvaltning av Smøråsfjellet

Merknader til Forvaltningsplan Smøråsfjellet

Kulturminner

I gamle dager ble grensene mellom brukene markert med steingarer. Der har vært mange slike i området, men de fleste er ødelagt i løpet av de siste par hundre år. Noen er rast sammen av naturlige årsaker, men flere steder er steinen benyttet til andre formål. Smøråsfjellets Venner har restaurert lange strekninger av steingarer og vil fortsatt søke å bevare flest mulige som viktige kulturminner.

Militærveien

Vi viser til egen artikkel om Militærveien i boken ”Smøråsfjellet i gammel og ny tid” som ble utgitt av Smøråsfjellets Venner i april 2002. Herav fremgår det at Militærveien ble anlagt i 1914/15, altså for nærmere 100 år siden. Da dugnadsarbeidet på Smøråsfjellet ble påbegynt i 1999 var veien i en elendig forfatning, og nærmest ufremkommelig. Store deler var overgrodd, og det opprinnelige veidekket av grov pukk som var satt på kant, var forsvunnet og blitt til bløt myr. Smøråsfjellets Venner ønsker å bevare den opprinnelige standard, og har derfor brukt store ressurser på å grøfte, fjerne jord, legge stein tilbake og restaurere murer. På korte strekninger har vi som midlertidige løsninger bygget broer og lagt plank

Vi anser Militærveien som en kulturhistorisk vei, og mener at den bør bevares som et av de viktigste kulturminnene i området. Etter vår mening er det ønskelig å bevare Militærveien sammenhengende fra Bjørnemarken på Nøttveit til Halvkvila.

Vi erkjenner at det er krevende å vedlikeholde Militærveien slik den er i dag. Det ville forenkle vedlikeholdet dersom hele veien ble gruslagt. Likevel er det vår oppfatning at den opprinnelige veistandarden best mulig bør bevares. Der finnes nå ikke mange slike veier i Bergensområdet. De fleste turveiene er enten asfaltert eller gruslagt. Vi vil også påpeke at det rent helsemessig er gunstig at veidekket er ujevnt. Flere leger anbefaler pasienter med rygg- og leddproblemer å gå tur på Smøråsfjellet.

Kirkeveien

Kirkeveien (Pilgrimsveien) fra Kirkebirkeland til Fana Kirke er godt beskrevet i byantikvarens redegjørelse om kulturminner. Det kunne være ønskelig å bevare hele veien som minne om fortidens kirkevandring. Med det press på utbygging som det er i området, anser vi det som lite realistisk. Vi vil imidlertid anbefale at et stykke av veien blir bevart i en lengde av minst 200 til 300 meters. Veien er nå merket.

Vallestolen

Like ovenfor Vallebu ligger Vallestolen. Dette er en fjellformasjon som på toppen har form av en benk eller stol. Herfra hadde bøndene glimrende oversikt over kreaturene sine den gang Smøråsfjellet var åpent og fritt for trær. Hele fjellet var som en vidde. Vallebu er en grindkonstruksjon slik løer og mindre bygg ble bygget for flere tusen år siden. Den er bygget kun med trenagler slik det ble gjort den gang.

Minner fra den siste verdenskrig.

Den tyske stillingen ovenfor Hatlestad Terrasse var befestet med en kanon for nedskyting av fly. Kanonstillingen er nå merket og gjort tilgjengelig for publikum. Vi mener at det er viktig at barn og ungdom blir minnet om den tyske okkupasjonen for derved å verdsette hva frihet er.

Minner fra Vikingtiden.

Det er blitt hevdet at det kan ha bodd folk i området i Vikingtiden. I forbindelse med fjerning av store mengder einer og trær ble det på Nøttveit like ved Bjørnevatn oppdaget en spesielt formet haug som har steinsetting som sannsynligvis er gjort av mennesker, men på en meget spesiell måte. Vi har henvendt oss til byantikvaren for å få en kvalifisert oppfatning om den spennende haugen kan være en vikinggrav eller et annet interessant kulturminne.

Merknad til avsnitt 4 Kulturminner:

I tillegg til å være et enestående område for friluftsliv vil Smøråsfjellet også være av kulturhistorisk betydning dersom de viktigste minnene fra fortiden blir tatt vare på. Smøråsfjellets Venner mener at særlig Militærveien, Pilgrimsveien og Steingarene bør taes godt vare på og ikke skjemmes eller ødelegges ved inngrep. Også Vallestolen og Den tyske Kanonstillingen ovenfor Hatlestad Terrasse bør bevares for fremtiden. Det bør foretaes undersøkelser om den spesielle haugen ved Bjørnevatn kan være et minne fra Vikingtiden.

Adkomst til området

Parkeringsmuligheter

I 1999 var der kun parkeringsplass til 6 biler på Nøttveit. Til tross for at Smøråsfjellets Venner har bygget to parkeringsplasser med plass til ca. 80 biler er kapasiteten sprengt på store utferdsdager. Dette er bekymringsfullt og til stor sjenanse for beboerne på Nøttveit. I forbindelse med planene for utbygging av området er det svært viktig å løse behovet for parkering på en tilfredsstillende måte. Utbyggerne ønsker selvfølgelig å bygge flest mulige boliger. På bakgrunn av vår erfaring med bruk av fjellet vil vi innstendig anmode om at parkeringskapasiteten på nåværende høyde ikke blir redusert, men tvert imot blir utvidet.

Grunnen til at Smøråsfjellet er blitt svært populært er at det er lett tilgjengelig. Dersom småbarnsfamilier og eldre mennesker blir henvist til å starte turen langt nedenfor eksisterende øvre parkeringsplass vil dette innebære en betydelig forringelse av tilbudet. Der bør være parkeringsmuligheter for ca. 200 biler i Nøttveitområdet. Herav bør minst 40 være så langt oppe som den eksisterende plassen, og der bør være snuplass for busser. Det er vanskelig å se at hovedinnfallsporten til Smøråsfjellet kan henvises til andre steder enn Nøttveit. Likevel bør det settes meget inn på å avlaste Nøttveit så meget som mulig. Det har vi forsøkt ved å forbedre stinettet fra bl.a. Valle, Hatlestad Terrasse og Lilletveit. Det er imidlertid sterkt ønskelig at der også blir bedre parkeringsmuligheter i utkanten av Smøråsfjellet. Dersom skogsbilveien fra Klokkervannet til Kirkebirkeland blir bygget bør det etter vår mening reserveres plass for parkering for turvandrere i forbindelse med en slik vei.

Merknad til avsnitt Parkeringsmuligheter 9.1.4:

For at adkomsten til Smøråsfjellet ikke skal bli forringet må det være parkeringsmuligheter for minst 40 biler på samme høydenivå som nåværende øvre parkeringsplass.

Byfjellsgrense – Uavklart på Nøttveit

Med referanse til betydningen av tilgjengelighet er det avgjørende at fremtidig bebyggelse ikke hindrer adkomsten til fjellet. Vi er kjent med at det foreligger planer om å sette opp bygninger på parkeringsplassen på Nøttveit og Lyshaugen som ligger like nord for parkeringsplassen. En slik utbygging vil i stor grad hemme tilkomsten til Smøråsfjellet. Vi må sterkt advare mot en slik løsning.

Vi viser til side 50 i forslaget til Forvaltningsplan og vil understreke betydningen av at byfjellsgrensen blir fastsatt slik at adkomsten til Smøråsfjellet ikke blir vanskeliggjort. På detaljkartet E på side 70 er det med skravert rødt inntegnet et vurderingsområde. Vi mener at Austredalen og Lyshaugen er svært viktige friområder og har meget stor verdi i forhold til landskapsbildet, kulturminner, lek og aktiviteter. Dette området må ikke bygges ut. Vi minner også om at den gamle Kirkeveien (Pilgrimsveien) går gjennom det området som er beskrevet som uavklart byfjellsgrense.

Dersom utbyggerne finner det hensiktsmessig bør det imidlertid åpnes for en begrenset utbygging i skråningen øst for parkeringsplassen merket P. Byggehøyden bør ikke tillates å gå høyere enn koten som på kartet går gjennom bokstaven L i ordet Lyshaugen. Med den meget konsentrerte utbyggingen på Nøttveit må en tilfredstillende adkomst til fjellområdet sikres for fremtiden.

Merknad til avsnitt Byfjellsgrense 11.1.1. Detaljkart E

Nøttveit er den viktigste innfallsporten til Smøråsfjellet, og adkomsten må ikke bli vanskeliggjort ved at det blir tillatt å bygge i randsonen mellom fjellet og bebyggelsen.

Fremtidig forvaltning.

Da dugnadsarbeidet ble satt i gang i 1999 var det liten interesse for å gjøre Smøråsfjellet tilgjengelig som friluftsområdet. Ved frivillig arbeid har det i 9 år vært arbeidet for å tilrettelegge området, og det har hittil vært brukt nærmere kr.1,5 mill. fra allmennyttige fonds. Fra Kommunen og Fylket er det i samme periode vært bevilget henimot kr. 100.000.- Smøråsfjellet er blitt det mest populære området for barnefamilier i Bergensområdet. . Barnehager og skoler benytter nå området i meget stor utstrekning. Vi ønsker at Smøråsfjellet også i fremtiden skal være et positivt tilbud særlig for beboerne i nærområdet. I den forbindelse vil det være viktig å finne frem til en hensiktsmessig forvaltning.

Dugnadsgjengen på Smøråsfjellet består av eldre mennesker uten tilstrekkelig kapasitet til å innordne seg i et offentlig regelverk. Smøråsfjellets Venner har allerede etablert et godt samarbeid med Bergens Skog og Træplantningsselskap. En videreføring og utbygging av dette samarbeidet kan skje dersom dugnadsgjengen for Smøråsfjellet formelt kan bli en del av Træplantningsselskapet. Det kan være praktisk og hensiktsmessig ordning dersom flere dugnadsgjenger i Bergensområdet blir samordnet og koordinert under Træplantningsselskapet. For Dugnadsgjenger er det lite inspirerende å bruke tid og krefter på regnskapshold og formelle rapporter. På bakgrunn av våre erfaringer med dugnadsarbeid mener vi at det bør oppmuntres til dugnadsinnsats på flere av turområdene i Bergensområdet, som for eksempel Fanafjellet, Totland, Siljustøl , Løvstakken.og rundt Tranevann o.s.v. Etter hvert som dugnadsgjenger arbeider effektivt bør de, etter vår mening, samarbeide med Bergens Skog og Træplantningselskap som allerede har en vel etablert og meget effektiv organisasjon. Forutsetningen må være at Bergen Kommune tegner driftsavtaler med Bergens Skog og Træplantningsselskap om ansvaret for vedlikehold og drift av de respektive turområdene. Det er vår oppfatning at det er galt å belaste den offentlige felleskassen med store utgifter dersom disse kan spares ved frivillig arbeid.

Merknad til avsnitt 11 Fremtidig forvaltning:

Bergens Skog og Træplantningsselskap bør få det formelle ansvaret for forvaltningen av Smøråsfjellet ved at det blir inngått en avtale med Bergen Kommune. Derved vil det frivillige dugnadsarbeidet kunne fortsette,

Retningslinjer

Det er vår oppfatning at Smøråsfjellet bør være tilgjengelig for de fleste brukergrupper, og vi ønsker derfor ikke at der blir fastsatt sterke begrensninger for bruken av området. Når bruken fører til risiko for skader på mennesker og dyr og urimelig slitasje med påfølgende behov for vedlikehold og reparasjoner, bør det imidlertid innføres restriksjoner. Som et eksempel på dette mener vi at riding kun bør tillates på spesielle avgrensete områder.

Merknad til avsnitt 11.5 Retningslinjer

Med referanse til Friluftsloven bør det kun innføres begrensninger av bruken av Smøråsfjellet når det fører til risiko for skader på mennesker og dyr og urimelig slitasje med påfølgende behov for reparasjoner.

Smørås juni 2008

Smøråsfjellets Venner

Johan Krohn-Hansen Chr. Rieber
Smøråsv. 84 – Rådal 5238 Skjoldberg 20 – Rådal 5238
55132265 90666210 55132600 48095505